Darwin, evolusjon, sannsynlighet, og sannsynlighets beregning.

Evolusjonsteorien er veldig enkel og lett å forstå. Den har ett startpunkt bak i tid, og deretter en sammenhengende og lang bevegelse fremover, som tilfører masse og kompleksitet.

For å illustrere dette tydelig tegner vi en enkel tidslinje, hvor 1 helt til venstre er det tidspunktet hvor den konstruksjonen som kalles livet har fått sin første byggestein uansett hva det måtte være. Tallet 2 symboliserer den neste byggesteinen, så kommer 3 osv....Ved tallet 9 har konstruksjonen tilegnet seg en mengde på 9 byggesteiner. Siden det er starten på en levende organisme kan disse byggesteiner være helt forskjellige, men de er nødvendige.

Forøvrig kan det nevnes at alt som lages og oppstår på vår klode er underlagt det som denne tegningen beskriver. Alle objekter og konstruksjoner på denne kloden har en tidslinje / historisk, med et startpunkt, hvoretter mengden øker tid for tid. Tilfeldig eller planmessig. Likt for alt.

Spesielt for livet i følge evolusjonsteorien er den lange sammenhengende historien. Ingen annen konstruksjon på jorden er så gammel.

Men teorien kan ikke bevise alle sine antagelser, de som tror på evolusjonen må bare godta antagelsen om sammenhengende arv fra den første urcelle. I virkeligheten kan en intelligent konstruktør kutte denne linjen på millioner av forskjellige plasser. Og sette inn sine egne koder. Det finnes antagelig flere muligheter for hva som kan ha skjedd, enn det finnes celler i en menneskehjerne.

For å kunne bedrive sannsynlighetsberegning trenger vi eksakte størrelser. For eksempel, når du kaster en terning, er det 1 til 6 muligheter for å få et bestemt tall hvis terningen har 6 sider. Det vil si at du må regne med å kaste en terning i gjennomsnitt 6 ganger før du får det ene ønskede tallet. Men i praksis vil du kaste flere eller færre ganger.

La oss nå bestemme oss for å bygge ett hus, og vi har 6 forskjellige byggematerialer liggende sortert i 6 hauger. 1 type i hver haug. Skal vi si, --nr 1 murstein, --nr. 2 spiker, --nr. 3 sement, --nr. 4 planker, --nr. 5 sand, --nr. 6 plastfolie. Ett hus bygges alltid på en grunnmur. Det er ikke tilfeldig. Men nå skal vi for en gangs skyld bygge ved hjelp av terningkast og se hvor langt vi kommer. Vi skal ha plasten først om vi fikk velge selv, men det kan vi ikke.

På det første kastet har vi 5/6 muligheter til å få opp galt valg, og 1/6 til å få ett riktig valg.

På det neste kastet har vi isolert sett den samme muligheten til å få opp planker til forskaling.

Men vi må jo legge sammen mulighetene til galt og riktig, for dette må gjøres riktig hele tiden.

Et galt valg vil skade grunnmuren, eller kanskje gjøre den ubrukelig.

Etter å ha kastet terningen 2 ganger har vi fått 12 valg. Vi øker med 6 valg for hvert kast.

Og nå vil vi ha 10 av 12 muligheter til å gjøre feil, men kun 2 av 12 til å gjøre riktig.

Det viser at muligheten for å få riktig øker hver gang vi kaster, men dessverre øker mulighetene til å få feil mye mer. Etter 1000 kast vil ha fått 5000 av 6000 muligheter til feil og 1000 av 6000 muligheter til riktig.

Dette pga. at vi valgte en terning med 6 sider. Hadde vi kastet en mynt med 2 sider, eller en terning med 15 sider ville tallene blitt annerledes.

Men i alle tilfelle ville det bare blitt en skraphaug av ett byggverk.

Spørsmålet i forbindelse med evolusjonsteorien er: Hvor mange forskjellige materiell lå klar til bruk ved livets oppstart og i hvilken rekkefølge og mengde måtte de tilføres konstruksjonen

Det kan jeg ingenting om og neppe noen andre heller. Men evolusjonsteorien gir oss ett lite nøkkelord, nemlig ordet tilfeldig.

Og hva er minstekravet for at en ting skal kunne være tilfeldig?

Det skal være minst 2 valgmuligheter.

Evolusjonsteorien gir derved prossesene ved det tenkte tidspunktet for livets oppstart minst 2 valgmuligheter, minst 2 typer materialer. Men i virkeligheten måtte det ha vært veldig mange flere. Det skjønner alle. 2 typer materiell er alt for lite.

Kan liv oppstå ved blanding av kun 3 typer materiell?  Noen som tror det?

Husk at disse materialer skal tilføres livet et stort antall ganger fremover på tidslinjen og de må tilføres i riktig rekkefølge (og i riktig mengde). Hver gang feil materiell blir tilført skades konstruksjonen og bidrar til å gjøre den ubrukelig. Og da matematikk sier at gale valg vil inntreffe flere ganger en riktige valg, skades det mer enn det bygges. Og til lenger tiden går til verre blir det.

Det er faktisk mange som påstår, at til flere milliarder år som går, til bedre blir det. Det må vel være verdens dårligste matematikk. Hvor er skole-læreren? Er det ikke han som skal rette slikt.

Hilsen Kåre Sørlie

Opphavsrett © fra 2008 Kåre Sørlie. Ikkekommersiell redistribusjon er tillatt, så lenge innholdet ikke blir endret og denne meldingen beholdes.