Livets opprinnelse på jorden i følge en populær vitenskapelig teori.

Da det i år er jubileum for Darwin, er det aktuelt å tenke noen tanker rundt livets begynnelse på jorden.

De fleste mennesker mener at livet ikke har levd her fra evig tid, men at det finnes et eller annet tidspunkt hvor det starter sin historie.

Det som gjør denne historien mer spesiell enn f. eks en byhistorie er alle ukjente x-er. Med menneskets begrensninger hva gjelder evne til se bakover, vil nesten alle disse x-ene for alltid forbli ukjente.

Men det gjør jo ikke saken mindre interessant, og mange er de, som har det som yrke, religion eller hobby, å prøve løse noen av disse gåter.

Hva Darwin angår var han opptatt av artenes opprinnelse, men den vitenskapelige metode vil ikke si det er sannsynlig at livet oppsto samtidig med artene. Så slik sett er det stor forskjell på vitenskapelig teori om artenes opprinnelse, og livets opprinnelse. Det er snakk om 2 forskjellige tidspunkter, og 2 helt forskjellige ting.

Evolusjonsteorien mener livet oppsto lenge før det fantes arter eller individer. Og reiser du bakover fra vår tid, vil teorien mene det etter hvert blir mindre og mindre liv, helt til du kommer til en første slags ”urcelle” som alt stammer i fra.

Hva slags liv det var, som ikke var arter, kan man spekulere mye på. Men den vitenskapelige metode vil ikke finne en plutselig tilsynekomst av arter som en logisk virkelighet. Teorien må derfor ha en periode uten arter til å begynne med.

 Og for å legge til: Denne perioden mener noen var veldig lang. Enkelte mener ca 4 milliarder år. Og man kan da si, ca 4 milliarder år unna muligheten for vitenskapelig forskning.

Allikevel er denne perioden avgjørende for den moderne vitenskapelig teori, og mye enklere enn den neste perioden, som er det livet vi kjenner. Det er denne perioden moderne evolusjons-vitenskap må kartlegge, hvis den skal kunne bevise sine teorier om en tilfeldig begynnelse.

Teorien sier noen ting om denne perioden i og med at teorien lar tingene følge etter hverandre.

Derfor vil det i denne perioden være mange overgangsformer og forandringer. Mye større forandringer, og andre former enn det som eksisterer i dag.

Det kan tenkes en rasjonell og målbevisst utvikling mot dit vi er i dag, en raskeste vei, en slags rett linje, men den vitenskapelige teori vil ikke godta det. For den har ikke funnet noen intelligens som kan styre en slik kurs.

Dermed sier den vitenskapelige teori at kursen er tilfeldig. Det åpner for mange blindveier og tilfeldigheter i alle retninger. Og i følge vanlig sannsynlighetsteori, må feilingen være uendelig flere enn treffene.

Og det kan nok ikke utelukkes at hele teorien etter hvert havner i samme skuff som resten av utviklingsteoriens tenkte blindveier.

(Og kanskje det egentlig burde være konklusjonen for en slik teori. Sannsynligheten for at arter og liv kan dannes tilfeldig er ikke stor.) Men som før nevnt, mange ønsker ikke å dvele ved denne problemstillingen. Og argumentet om alt som kan skje på 4 milliarder år, gjør mange stumme av forundring, men er ikke vitenskapelig bevisførsel.

Moderne evolusjonsforskning har kommet til dekket bord. Den vet hvilke livsformer som eksisterer, litt om de som har eksistert, men lite om hvordan det er blitt slik.  Evolusjonsforskningen har kommet til ett ferdig produkt, mer avansert, og mangfoldig, enn noe som mennesket noen gang har klart å konstruere, eller tenke ut.

Og ved å forske/betrakte dette livet, trekkes mange konklusjoner om livets opprinnelse uten bevisførsel.

Det er i dag ett stort lureri, ett lureri med mange deltagere, som hever sine røster, og forvirrer mange mennesker.

Hilsen Kåre Sørlie

Opphavsrett © fra 2008 Kåre Sørlie. Ikkekommersiell redistribusjon er tilatt, så lenge innholdet ikke blir endret og denne meldingen beholdes.